At holde formen...

Jeg er alltid på vei et sted. Helst på vei framover, i beste fall på stedet hvil.

 Alle som står en messingblåser nær vet at Petter Northug (nesten hvertfall) bare kan gå å gjemme seg. Eller at Petter Northug og alle messingblåsere har mye til felles. Største forskjellen er at Petter kan  og helst SKAL ligge strekk ut å spise chips de siste dagene før det virkelig gjelder. Kanskje jeg skal teste det før neste prøvespill? Eller før neste tenThing-prosjekt? Nei, er vel ikke akkurat sånn det funker med oss. Desverre...

Til helga er det nytt tenThing-prosjekt på gang. Vi skal spille på Spelemannsprisen i Spektrum foran masse mennesker, med kult band ved vår side og Galla. Dette tenker jeg på når jeg brøyter meg vei med barnevogna  til barnehagen med en sutrete to-åring i vogna og en trøtt 5- åring  med  enten for høyt eller for lavt blodsukker et stykke bak. Hvordan i all verden skal jeg klare å oppdrive "go-formen" denne gangen også?  Finnes det en magisk ventil-olje som tilfører klang, intonasjon, god fleksibilitet, teknikk og overskudd? Nei dere det gjør det faktisk ikke. Det er kun en ting som kan fikse dette. Nemlig "snik-øving". Og det må jeg innrømme at jeg er blitt innihampen så god på!!  Det innebærer at man f.eks aldri tillater seg å sjekke mail eller facebook uten å summe på munnstykket, henge opp tøy uten å gjøre pusteøvelser, koke poteter uten å ta en 20-min oppvarmingsøkt. Og for ikke å snakke om barne-tv. Det er jo gratis øving!!  

Så til alle dere ski-entusiaster der ute, i denne verden er det VM hver dag! Kom hit å hei på meg hvis det er for fullt på t-banen i morgen! Stå med flagg på vaskerommet mens jeg spiller clarke med tørketrommelen som metronom. Kom, kom å hei på meg!!! Jeg trenger dere mer enn det  Petter gjør akkurat nå...:)

Guro

UTENATBONANZA!

Hallais i luken godtfolk!


Da er det bare noen små dager igjen til tenThing og Christiania String Swing Ensemble skal gjøre Spellemannskvelden komplett hva underholdning angår,og idag kom ferdige noter fra sjølveste Storløkken :) (ååååååååååå LANG SETNING GUTTÆR!)

Starten ser slik ut

...og resten av sidene skal jeg lære meg utenat i morgen . Jaura Laura,gleder meg så massemasse!Må bare skru på utenatkanppen og trykke lagre etterpå slik at alle tutter og bærter og dubaduba toner(litt jazzy greier og her se....) kommer på rett plass til rett tid.
Får håpe de sender innslaget på TV,det er jo ingen hemmelighet at de kutter MYE i showet,det er masse som de ikke viser på TV. Men tror da vitterlig de kommer til å sende oss, kan jo ikke la være syns jeg ;)

Ellers så har jeg kommet igang etter vinterferien,litt hardt å starte med en 12 timersdag etter en hel uke med ferie hjemme og i Riga... kalles sjokkterapi tror jeg.

Må nesten legge ved bilde fra Rigaturen til meg og mannen,feiret at vi har vært sammen  i 5 år,og da bestemte han at SIGAR,det er noe man røyker da... det så slik ut. We are stylish,heh?

Jupp,da skal gamletrollet legge seg,lang dag i morgen og :)
Hilsen Maren :)

Planlegg i god tid :)

Heihopp! Da var det jammen min tur til å skrive innlegg! Har tilbrakt en uke i fjellheimen (dvs. inne i en hytte i fjellheimen… hihi…), uten nett, og med bare halvveis telefondekning, og er derfor den siste i ”bændet” til å skrive! Kjenner at jeg gleder meg litt til å følge denne bloggen altså, og håper igrunn at det er flere enn oss selv som kan få glede av dette! For sånn reint ubeskjedent så synes jeg jo at vi er en super samling fine jenter (damer? Som bandets NEST eldste burde jeg kanskje si det…)

tenThing er vårt eventyr! For min del må jeg si at det er med litt skrekkblandet fryd at man i desember 2010 kan få spørsmål om vi kan sette av en periode i oktober 2012 til konserter i Italia. Skal vi se… Min relativt nyfødte datter er da to år. Tja, vi kan vel få til det, kan vi ikke? Hihi… 

Slenger med et bilde av oss! Kan kanskje illustrere de forskjellige personlighetene?

Hilsen Elin

Trøttere en trøttest...

Det høres jo veldig flott ut - jeg har jetlag! Altså: man må ha befunnet seg et eksotisk sted langt unna vår egen tidssone... Det har jeg forsåvidt, jeg har vært i USA. I hovedsak New York (for en by!!), først og fremst jobb, men litt ferie også. Det er jo dette som er en av de beste tingene med å være omreisende musiker - man får sett så mange steder! Men det jeg skulle skrive om: Jetlag... jeg er rammet noe voldsomt nå. Dere skulle alle sett meg på Arlanda i går (4 timer venting på neste fly grunnet forsinkelser fra NYC), jeg klarte rett og slett ikke holde øynene åpne. Jeg satt i restauranten og sov i en heller ubehagelig liggestilling i den forsåvidt behagelige stolen - til stor humring og begeristring for de som skulle boarde flyet til KBH ved siden av... Prøvde å holde meg anstendig, men du kommer til et visst punkt der forfengligheten lenger ikke strekker til.. Med åpen munn og ugrasiøse nakkebevegelser sov jeg. Jeg sov også på flyet fra Arlanda til gardermoen, sov 12 timer i natt og er fortsatt trøtt. Gleder meg bare til jeg kan legge meg i kveld! Skal bare øve litt først...

Salig hilsen Tine

Don Quixote i operaen

Jeg er vikar i operaen i Oslo akkurat nå, hvor orkesteret spiller musikken til balletten "Don Quixote". Det er skikkelig sirkusmusikk, og det som skjer på scena er visst veldig imponerende. Men jeg ser dessverre ingenting her jeg sitter under scenekanten.

Det fins et parti i balletten hvor Don Quixote dukker opp på hesten sin med en hornspillende tjener. Her har jeg fått æren å spille en noe spesiell solo-fanfare. Jeg skal nemlig spille så stygt jeg bare kan! Ustemt, urytmisk, mest mulig skødding og minst mulig heroisk. Tenkte først at det kom til å bli skikkelig flaut, men det er bare utrolig befriende!

Ellers er livet inne i operabygget som i en verden for seg selv. Her kan man være hele dagen, øve, sove, gå i badstua, spise, prate med folk. Men man kan nok bli ganske spesiell av å være her inne for lenge av gangen...

Hilsen "Don Mari"

Jeg er i RIGA!!!!

Hallo dere! Jeg er på kjærestetur i Riga! Spiser dyr mat ,drikker godt øl og mye vin....akkurat slik det skal være uten barn og hund i fem dager til ende.
Siden det er tenThing om bare en uke fra i dag må jeg skryte litt av meg selv å si at jeg har øvd ,og nå kommer økt nummer to for dagen foran TV `en på hotellrommet med VM på skjermen :D OH JOY!!!!

PS :  den flotte neglelakken er rester fra siste tenThing.Kjempekult og utrolig trendy - lekkert ikke sant!?
Ha en fin dag folkens!
Maren

Korps!

Jeg er skikkelig nerd. Fem av syv helger etter nyttår har jeg holdt på med korps. Blant annet skolekorps. Snørr og tårer, knuste barytoner og skeive ventiler. Stemmebøyler som sitter bom fast og slider som beveger seg kun med rå makt. Munnstykker som sitter fast, noter og muter som forsvinner. Øvelsen kommer ikke skikkelig igang før en halvtime har gått, fem unger er i bursdag, to er på hytta og har glemt å si fra, tre kommer for sent og to har glemt notene. Etter ti minutter med øving kikker alle intenst på klokka og vil ha pause. Da spises det kaker og kjeks og ingen husker å gå på do, det er best å gjøre når øvelsen starter igjen. Da er uansett alle høye på sukker så det er kanskje like greit.. Etter endt øvelse, gråt og oppkast, delvis rasert klasserom, ødelagte trommeskinn og trommehinner, kommer alle spørsmålene. Frøydis, uniformen min er for liten! Frøydis, når skal vi møte opp i helga? Frøydis, jeg har mista hele notepermen! Frøydis, kan du skrive på alle grepa på notene mine? Frøydis, jeg kan ikke komme på konserten imorgen.

Jeg smiler mitt tapreste smil, og alle som kjenner meg vet jo at jeg er tålmodigheten selv. Med 150 i puls og sirener i hodet pakker jeg sammen(etter at jeg har ryddet hele klasserommet selvfølgelig) og drar på korpsøvelse. For det holder selvfølgelig ikke å bare jobbe i korps, jeg må spille i et også. Og da selvfølgelig i et brassband som øver to ganger i uka og ca annenhver helg.

Fem av syv helger. De to som er ledige bruker jeg på tenThing. Ren lykke. Glade jenter, herlig klang, naturlige fraser, lynskarp presisjon og behagelig spillestil! (for det er ingen som glemmer muter, noter eller gråter på øvelsene her nei;))

PS: Det er verdt strevet og vel så det når korpsungene sitter der på kretsmesterskapet og spiller fantastisk, stråler av stolthet, spilleglede og fellesfølelse;) Da har jeg verdens beste jobb!

Frøydis

Tur-retur tenThing-eventyr

For meg vil tur-retur hverdag og tenThing  i praksis være tur-retur Rotterdam-Oslo. Mens for andre i ensemblet innebærer det langt mindre tid brukt på sleping av koffert, og heller en rask forflytting mellom f.eks jobb, barn og evnt annet som de måtte finne på å fylle livet sitt med.
                      Etter å ha nylig presset livet mitt ned i en koffert for ente gang, og skal snart til pers igjen med enda et tenThing-eventyr, tenkte jeg å belyse visse problemstillinger som etter hvert har dukket opp med gjevne mellomrom når det kommer til temaet "pakking".
                      Det jeg prøver å si er at for meg innbærer livet i en koffert visse utfordringer. Siden jeg er jente har jeg fra natruens side fått genet "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den". I tillegg har vi et aldri så lite motepoliti i ensemblet som setter visse krav til hva vi skal ha på oss når vi skal ut i det offentlige rom (jeg tenker da på konserter, mingling etc.) Begge disse to faktorene er med på å støffe kofferten til smertengrensen. Motepolititet i gruppa kan fort vekk finne på å ønske seg opp til flere antrekk, bare for å nevne noen av kategoriene så har vi:
         1)galla -langt, sort,
         2)galla -langt, men med farger
         3)halvlangt, pent (gjerne halvlange kjoler, men ikke alt for korte)
         4)ut på byen pent
         5)pene, vanlige klær (men ikke slitte, olabukser)
...altså, nå er ikke disse kategoriene noen absolutter, de er simpelthen bare raske observasjoner av hva vi har måtte støffe i kofferten i løpet av de siste årene:). Utfordringer er når vi får beskjed om å ha med f.eks 3 av kategoriene. 3 av katogoriene kan veldig lett bli 3 ekstra par med sko og slik kan det balle på seg. Og så må man ikke glemme det man skal ha på seg sånn utenom det offentlige rom, òg alt annet som faller innunder "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den"-genet.
                     Jeg har gitt opp å bruke den minste kofferten (som basstrombonist er det bare å innse det at det størrelsen som teller), i tillegg har jeg IKKE øyemål for det som heter "det absolutt nødvendigste" (må bare nevne at enkelte individer i ensemblet pakker i de aller minste koffertene og bor i disse nusselig, små oppbevarings-"boksene" imponerende lenge - jeg er dypt imponert - dere er mine koffert-helter, inspirasjon kalles det!)
                   ...Anyway...Når jeg er ferdig med å slenge ting i kofferten, og jeg har lagt lokket pent på plass - så gliser alltid kofferten mot meg med et halvåpent krokodillegap. Med 30-40 cm klaring fra låsemekaniske til låsemekanisme i hvert sin koffertdel. På dette stadiet av pakkingen begynner kampen! Koffert vs. Basstrombonist!
                  Nå viser det seg at det å ta sats og hoppe på kofferten i grunn ser veldig bra ut(!), og jeg skrår høye stillpoeng, meeeeeeen det er i grunn veldig resultatløst. Det eneste som skjer er at kofferten bare nikker litt på lokket og fortsetter å glise like krokodille-rått tilbake. I grunn så er det bare å innse at jeg må ta ut en del ting som får det til å verke VELDIG sårt i "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den"-genet...*snufs*...           
                   Sakens tilstand er slik; kofferten vinner alltid, den kan ikke romme mer enn det den har plass til og det som får lide er det tidligere omtalte jente-genet. Motepolititet har førsteretten til innholdet i kofferten og jeg føyer meg lydig til ordre fra høyeste hold :) Men det gjør ingenting, jeg pakker gjerne for tenThing, og jeg håper og tror at jeg omsider skal lære å bli litt bedre på genrell støffing av kofferten (selv om det ser ut til at jeg er en smule tunglært på det området:):)

Hilsen fra 6 meter under havet - Rotterdam, Nederland
Astri

Kvirrevitt fra huset i skogen

Ærende jenter!
Føler nesten at jeg kan skrive det, her i den første blogginnlegget. Det hyggeligste med denne bloggen her i oppstartsfasen må jo være at en får daglige oppdateringer fra andre tenthingere! Godt å vite at det finnes andre der ute enn skolekorpsbarn, naboen eller elg og dompapp!
Sier en som hverken tvitter, kvittrer eller er på fjesbok........

Vinterferien er over meg og jeg nyter det i fulle drag.
C tubaen skal ut av sjul i dag. Den har stått litt snurt og furt borti en krok den siste uka. Etter at kameradama på Kongsberg rygga over den ( ikke med bilen altså, men seg selv) og brassband NM har tatt tid, har den nok også blitt litt forsømt. Men i dag må den nok være litt grei med meg og tåle noen timer tuting!

tubaKarin

Samvittigheten på slep

Tenkte jeg skal begynne min blogging med en liten problemstilling jeg har opp til flere ganger i året.
Jeg har gjort det mange ganger og vil nok ganske sikkert gjöre det igjen. Det å ha med en samvittighet på tur som er lengre enn et over gjennomsnittelig stag har blitt en del av min musikerkarriere. En del av min litt "tunge" eller "lange" identitet. Det er faktisk noen ganger bedre å ta den med, enn å lide av sykdommen "å väre i dårlig form" uka etter....

Ofte gjör jeg det av hensyn til andre, som regel mest til meg selv.

VINTERFERIEN/PÅSKEFERIEN


 Hva hadde egentlig tenthing-damene sagt om jeg valgte å gi blanke i å öve för et tv-opptak... At jeg spraklegger og splitter meg gjennom både take 1,2 og 3... At NRK tilslutt må dubbe mitt spor, evt leie inn en ekstra trombone¨mann¨ til å rydde opp mine katastrofale ödeleggelser... nei det hadde ikke värt mye stas. Masse ekstra ressurser og masse ekstra jobb... Nei Ingebjörg, det er nok best at du tar med trombona på hytta i år å...

Andre tar med ski på Haukeliekspressen, jeg tar med en lang lur. Forskjellen er at de hiver skia i bagasjen, jeg vil helst ha trombona mi med inn i bussen. Helst skal den behandles som en likeverdig, og få et eget sete, helst med belte. Men hva syntes sjåfören om det?

Eller hva syntes pappa som kommer til Åmot for å hente lille tulla si og får i tillegg en tung messingdings på slepet. De gangene han må binde den fast på scootersleden med sin störste varsomhet, roper jeg:  FORSIKTIG! Dette er ikke noe leketöy. Det er BLODIG alvor, jeg skal öve!

Hva syntes slekta mi og de andre hyttebeboerne i Bessedalen om at;
Det kommer en voldsom langvarig durelyd fra Klovholts vedskjul halvtimen för frokost. Fuglene flyr, snöen braser av grenene, alt av villt galloperer avgårde.

Slapp av, midt på dagen er det ingen voldsomme tuterier fra min side. Om man hörer forsiktig rundt seg kan man höre fuglesang igjen. Dyra er kommet tilbake. Alle aner fred, ingen fare.... Familien er på skitur, griller pölser, skravler,  jeg later som jeg er normal. Det er i grunn ganske hyggelig. Snart skal vi hjem å spise middag.

Skal bli godt å legge seg litt på sofaen etter middagen nå.  Alt er helt tilbake til det normale da velger jeg å sprake til igjen, inn i vedskjulet.... Tops and tails: tenthing by heart, litt mahler, kanskje noen etyder, ja Ferdinand David er aldri feil... eller... Leppene er fryst fast, jeg er ferdig for dagen. Men det kommer en ny dag i morra..

Historien gjentar seg.

Jeg innrömmer det, munnstykket ble med i år, ikke trombonen. Men til gjengjeld hadde faren min spikka en lur jeg koblet munnstykket til.  Etter at aggerigatet gikk, solcellepanelet var utladet og jeg bestemte meg for å stå for lördagsunderholdningen med luren, innrömmet min far at det det var like greit at trombonen ble med neste år. Jeg tror de syntes det var mer behagelig med litt during fra vedskjulet.

Nå må jeg gå å reparere hytteformen.... God tid! En uke igjen til tenthing... :)

Hilsen Ingebjörg

Organismen tenThing!

Nå har jeg sittet foran dataskjermen i ca 20 minutter… Har prøvd å finne noe å skrive om i dette innlegget til bloggen vår. Jeg har skrevet noen setninger før jeg har forkastet det og prøvd på nytt.

Å blogge er vel ikke akkurat det jeg har gledet meg mest til. Har aldri blogget før, leser aldri andres blogg, lider ikke av skrivekløe og sprudler ikke akkurat over av morsomme historier. Men i dag er det min tur, så da er det vel bare å kaste seg uti det. Jeg er kanskje en av ensemblets minst munnrappe sjeler, som ikke prater i tide og utide. Jeg tenker meg nøye om før jeg sier noe og holder som regel munn om jeg ikke har noe viktig på hjertet. Hvem skulle trodd jeg var nordlending? Ikke kan jeg lire av meg særlig saftige fraser heller. Heldigvis har vi andre i ensemblet som tar seg av den biten der (..og vel så detJ).

Nå har jeg altså fått beskjed om å blogge og er fri til å skrive om hva jeg vil, nesten da. Det skal vel ha noe med tenThing å gjøre, eller om livene til oss i tenthing. Det er vel med blogging som med alt annet at øvelse gjør mester, så uten å love for mye skal jeg prøve å presse ut noen gullkorn som dere kan kose dere med utover vårenJ.

Du som følger med på bloggen vår vil snart forstå at tenThing ikke bare er et ensemble med 10 kvinnelige messingblåsere. TenThing har i løpet av disse årene vi har eksistert utviklet seg til å bli et fenomen. Vi sier sjelden at vi skal ”spille med tenThing” men heller at vi skal ”tenThinge”… Vi sier heller ikke at vi ”spiller i tenThing” men at vi ER tenThing! Det er akkurat som tenThing er, for å sitere Tine, en organisme. Når vi møtes for prosjekter kan det bli ganske intenst, for da gjør vi det meste sammen og vi deler alt. Man kan vel si at tenThing har blitt venninna vår som man kan dele både gleder og frustrasjoner med. Vi har det i alle fall veldig moro sammen, og håper at du som følger med på bloggen også hygger deg når du leser om livet til organismen tenThing.

Hilsen Tone-tromboneJ

Og hilsen Guro:)

Jeg skal blogge. Jeg skal skrive en blogg...Hm, den tanken er for meg ganske fremmed . Er faktisk fremmed nok å skulle lese noen annens blogg. Jeg har prøvd et par ganger men føler som oftest at det blir pinlig. At jeg leser noens dagbok. Tenker at " Nei dette kan de da umulig ha ment at skulle komme hit,  nå så mange. Må nok ha tastet feil og publisert dagboka istedenfor."  Så som dere skjønner er fordommene på plass!  Men samtidig er dette et spennende prosjekt. Et utfordrende prosjekt som jeg skal gyve løs på med stor iver. Jeg lover...Serr.

I fare for å virke flåsete må jeg innrømme at de siste 3 årene har vært som et eventyr på mange måter. Det hele begynte da Tine, Elin , Maren og jeg bestemte oss for å starte et messingensemble. For meg var motiavasjonen først og fremst tanken på å stå på scenen med fiiin kjole..( Og vifte og veive rundt, som strykerne. Alltid drømt om å få spille cello..)Allerede 6 måneder senere hadde vi klart å samle sammen en super gjeng og hadde vår første konsert! ( Synd det ikke finnes opptak av denne.... hehe)  De første prøvene burde det også vært gjort video-opptak av. Husker spesiellt  en da Lydia ( nå snart 6, da 2) fikk leke med solkrem så mamma kunne få spille i fred. Endte  med at hele Levinsalen på NMH var innsmurt med solfaktor 12! Dette kommer aldri Eirun( Maren sin ) eller Johanne( Elin sin) til å få lov til! Har jo blitt nødt til å " stramme" inn prøvene litt med åra. Nytter ikke at 10 skravlehøner snakker i munnen på hverandre og skal si meningen sin på en gang!
Vi har hatt noen fantastiske konserter og turneer sammen de siste 3 åra og har enda mer i vente. Denne sommeren hadde vi turneer bla.i Tyskland.  I tillegg er vi ( heeelt sant) veldig gode venner. Tenk å ha 9 bestevenninner a! Ikke verst.
Nok far denne fronten for denne gang.
Vi hørs!

Velkommen skal dere være!

Hallo alle der ute på verdensveven,her er tenThing Brassensemble sin rykende ferske blogg!Vi lover dere masse innlegg om stort og smått i tiden fremover,om oss som ensemble,om oss som enkeltpersoner og andre ting som måtte oppta oss ti.
tenThing er et brassensemble , dvs en gruppe (i vårt tilfelle er vi ti jenter) der alle spiller messinginstrumenter.
Besetningen vår består av 4 trompeter,1 horn,1 tuba og 4 tromboner.Sånn,da har dere litt oversikten.

Denne bloggen er opprettet med tanke på å nå dere der ute på andre måter enn bare via konsertplakater,annonser og flyers. Vi skal rett og slett være supermegasoslialemediermusikere ,og skal blogge ,twitre og facebooke(herregud,er det noe om heter det!??!) mye i tida fram mot vår første platelansering og Rikskonsertturnè i høst! Store saker i vente ,med andre ord :)

Må si det er skikkelig skummelt å ha fyrt i vei en blogg på vegne av 9 andre mennesker,10 inkludert meg selv.
Ikke skyt meg helt enda om dere syns jeg skriver som en kråke,dette er meeeeeget ny og upløyd mark for storgamla i bandet(jah,det er meg,snart 31 og i vill panikk for det,kan du si).
Legger ved en video så dere kan se hva vi gjør,opptaket ble gjort av NRK og ble sendt etter nyttårstalen til statsministeren i 2009. ENJOY!

Hilsen Maren :)