Kort oppsummert: DET VAR KJEMPE GØY!! Et sinnsykt rush, utrolig festlig!! Vi spilte med Christiansand String Swing Ensemble hvor vær av oss fikk vise det vi egentlig driver med og for så å bli (i følge Ravi) "slått sammen til en blind-date". CSSE var en utrolig, dyktig, festlig gjeng å spille med, og vi hadde det utrolig fest i de få minuttene vi stod på scena!
Forberedelsene til hele eventen begynte kl 13.00 i Spektrum - da var det sminke og hår som skulle fikses på! Selv så ble jeg dolla så mye opp at jeg hadde litt problemer med å vedkjenne meg selv i mitt eget speilbilde. Det var sykt mye venting, men det gikk finfint når man kunne rusle backstage og beskue det som krøyp og gikk av norsk musikkliv (i tillegg til MYE snacks - mat er viktig ;)
Selve spillingen var preget av litt mer nerver enn vanlig! Etter å ha spilt så mange konserter sammen er vi blitt rimlig rolige, men dette var større enn noe annet vi har vært med på så det var et par nervøse sjeler blant oss rett før sceneteppet gikk opp. Jeg hadde et kort panikk-øyeblikk der jeg i desperasjon betrodde meg til Karin (tuba) at: "Ææh, jeg husker ikke hvordan jeg spiller en kromatisk skala!!" - panikken gikk fort vekk over i opplysning og jeg kom på at jeg kunne det jo egentlig likevel, men det føltes som en evighet i uvitenhet!
Gjengen etter velspilt låt i Spektrum!!
Høydepunktet på festen etter Spellemannsprisen var da Tine (som var blant flere fornuftige og dro hjem) tydeligvis hadde godt løs på TV-sminken med spett og slegge og sendt et bilde av seg selv til Elin(trumpet) for å vise hvordan hun EGENTLIG så ut - man kan trygt si at TV-glamoren var godt i vasken.... Altså, bare til opplysning, det var akkurat det samme for undertegnende da jeg gjorde det samme noen timer senere!
Mitt personlig høydare var på lydprøven på fredag, da jeg - ene og alene - fikk lov til å spraklegge Spektrum med mica opp pedaltoner!! FEST!!! Spraklegging med pedaltoner er noe som gleder en basstrombonists hjerte mer enn noe annet og gir en primitiv, barnslig glede over at det bråker vanvittig og at det i grunn er så lett og gjøre! Basstrombonister kan fort skylde på at "Det er bra for luftprojeksjon!!" eller "Det åpner klangen!!", men i grunn så er det bare at vi liker å bølle med omverdenen med et skikkelig "BRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRÆK".
Nå skal jeg mekke kaffe og spille noen velvalgte, sprakleggende toner på Spikkestad - bare fordi jeg kan og at det er skikkelig fest!!
-Astri
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar