Jeg skal blogge. Jeg skal skrive en blogg...Hm, den tanken er for meg ganske fremmed . Er faktisk fremmed nok å skulle lese noen annens blogg. Jeg har prøvd et par ganger men føler som oftest at det blir pinlig. At jeg leser noens dagbok. Tenker at " Nei dette kan de da umulig ha ment at skulle komme hit,  nå så mange. Må nok ha tastet feil og publisert dagboka istedenfor."  Så som dere skjønner er fordommene på plass!  Men samtidig er dette et spennende prosjekt. Et utfordrende prosjekt som jeg skal gyve løs på med stor iver. Jeg lover...Serr.

I fare for å virke flåsete må jeg innrømme at de siste 3 årene har vært som et eventyr på mange måter. Det hele begynte da Tine, Elin , Maren og jeg bestemte oss for å starte et messingensemble. For meg var motiavasjonen først og fremst tanken på å stå på scenen med fiiin kjole..( Og vifte og veive rundt, som strykerne. Alltid drømt om å få spille cello..)Allerede 6 måneder senere hadde vi klart å samle sammen en super gjeng og hadde vår første konsert! ( Synd det ikke finnes opptak av denne.... hehe)  De første prøvene burde det også vært gjort video-opptak av. Husker spesiellt  en da Lydia ( nå snart 6, da 2) fikk leke med solkrem så mamma kunne få spille i fred. Endte  med at hele Levinsalen på NMH var innsmurt med solfaktor 12! Dette kommer aldri Eirun( Maren sin ) eller Johanne( Elin sin) til å få lov til! Har jo blitt nødt til å " stramme" inn prøvene litt med åra. Nytter ikke at 10 skravlehøner snakker i munnen på hverandre og skal si meningen sin på en gang!
Vi har hatt noen fantastiske konserter og turneer sammen de siste 3 åra og har enda mer i vente. Denne sommeren hadde vi turneer bla.i Tyskland.  I tillegg er vi ( heeelt sant) veldig gode venner. Tenk å ha 9 bestevenninner a! Ikke verst.
Nok far denne fronten for denne gang.
Vi hørs!