Tur-retur tenThing-eventyr

For meg vil tur-retur hverdag og tenThing  i praksis være tur-retur Rotterdam-Oslo. Mens for andre i ensemblet innebærer det langt mindre tid brukt på sleping av koffert, og heller en rask forflytting mellom f.eks jobb, barn og evnt annet som de måtte finne på å fylle livet sitt med.
                      Etter å ha nylig presset livet mitt ned i en koffert for ente gang, og skal snart til pers igjen med enda et tenThing-eventyr, tenkte jeg å belyse visse problemstillinger som etter hvert har dukket opp med gjevne mellomrom når det kommer til temaet "pakking".
                      Det jeg prøver å si er at for meg innbærer livet i en koffert visse utfordringer. Siden jeg er jente har jeg fra natruens side fått genet "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den". I tillegg har vi et aldri så lite motepoliti i ensemblet som setter visse krav til hva vi skal ha på oss når vi skal ut i det offentlige rom (jeg tenker da på konserter, mingling etc.) Begge disse to faktorene er med på å støffe kofferten til smertengrensen. Motepolititet i gruppa kan fort vekk finne på å ønske seg opp til flere antrekk, bare for å nevne noen av kategoriene så har vi:
         1)galla -langt, sort,
         2)galla -langt, men med farger
         3)halvlangt, pent (gjerne halvlange kjoler, men ikke alt for korte)
         4)ut på byen pent
         5)pene, vanlige klær (men ikke slitte, olabukser)
...altså, nå er ikke disse kategoriene noen absolutter, de er simpelthen bare raske observasjoner av hva vi har måtte støffe i kofferten i løpet av de siste årene:). Utfordringer er når vi får beskjed om å ha med f.eks 3 av kategoriene. 3 av katogoriene kan veldig lett bli 3 ekstra par med sko og slik kan det balle på seg. Og så må man ikke glemme det man skal ha på seg sånn utenom det offentlige rom, òg alt annet som faller innunder "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den"-genet.
                     Jeg har gitt opp å bruke den minste kofferten (som basstrombonist er det bare å innse det at det størrelsen som teller), i tillegg har jeg IKKE øyemål for det som heter "det absolutt nødvendigste" (må bare nevne at enkelte individer i ensemblet pakker i de aller minste koffertene og bor i disse nusselig, små oppbevarings-"boksene" imponerende lenge - jeg er dypt imponert - dere er mine koffert-helter, inspirasjon kalles det!)
                   ...Anyway...Når jeg er ferdig med å slenge ting i kofferten, og jeg har lagt lokket pent på plass - så gliser alltid kofferten mot meg med et halvåpent krokodillegap. Med 30-40 cm klaring fra låsemekaniske til låsemekanisme i hvert sin koffertdel. På dette stadiet av pakkingen begynner kampen! Koffert vs. Basstrombonist!
                  Nå viser det seg at det å ta sats og hoppe på kofferten i grunn ser veldig bra ut(!), og jeg skrår høye stillpoeng, meeeeeeen det er i grunn veldig resultatløst. Det eneste som skjer er at kofferten bare nikker litt på lokket og fortsetter å glise like krokodille-rått tilbake. I grunn så er det bare å innse at jeg må ta ut en del ting som får det til å verke VELDIG sårt i "jeg-tror-jeg-også-trenger-denne-i-tilfelle-dersom-atte-det-skulle-være-en-slik-andledning-jeg-kanskje-kunne-bruke-den"-genet...*snufs*...           
                   Sakens tilstand er slik; kofferten vinner alltid, den kan ikke romme mer enn det den har plass til og det som får lide er det tidligere omtalte jente-genet. Motepolititet har førsteretten til innholdet i kofferten og jeg føyer meg lydig til ordre fra høyeste hold :) Men det gjør ingenting, jeg pakker gjerne for tenThing, og jeg håper og tror at jeg omsider skal lære å bli litt bedre på genrell støffing av kofferten (selv om det ser ut til at jeg er en smule tunglært på det området:):)

Hilsen fra 6 meter under havet - Rotterdam, Nederland
Astri